Hvorfor kan det være så vanskelig å oppfatte tale?
Akustikkens betydning var kjent allerede i antikken. Allikevel er det i Norge gjennom de seneste tiår, tross mer enn tilstrekkelig med kunnskap, oppført svært mange bygg med det man opplever som dårlig akustikk.
Hva er akustikk?
Akustikk er kort og godt lydlære og er et meget vidtspennende fagfelt. I alminnelighet forbindes begrepet akustikk om lydforhold i lukkede rom av alle størrelser og fasonger. Denne grenen av lydlæren er kjent som romakustikk. Romakustikk hører inn under bygningsakustikk, som omfatter lyd- og svingningstransmisjon gjennom bærende konstruksjoner i bygninger, også mellom naborom, gjennom vinduer og gulv.
Litt historikk
Akustikkens betydning for god taleforståelighet var kjent allerede i antikken. Både de åpne amfiteatrene og store lukkede kirker står i dag som monumentale bevis på anvendte kunnskaper om akustikk.
Romakustikk som moderne vitenskap er godt over 100 år gammel, og har sett en rivende utvikling. Gjennom de seneste tiår er det i Norge, tross mer enn tilstrekkelig med kunnskap, oppført svært mange bygg med det man opplever som dårlig akustikk.
Hva er god og dårlig akustikk?
Ett og samme rom kan ha både god og dårlig akustikk. God eller dårlig – det kommer an håp hvilken type aktivitet rommet skal brukes til. Et auditorium er velegnet til tale, men lite egnet for musikk- og sangaktiviqtet. Akustiske kriterier er spesielt viktige for hørselshemmede for å kunne fungere godt i dagliglivet.
Etterklang og etterklangstid
Etterklang er det fenomenet at lyd i rom ikke forsvinner brått, men svekkes over tid. Dette kommer av at lyd reflekteres mange veier mellom grenseflatene (gulv, vegger og tak) i rommet. For hver refleksjon svekkes lydenergien, inntil lyden ikke lenger er hørbar. Hvor raskt lyden svekkes, kommer an på hvor lydabsorberende («sugende») grenseflatene er.
Etterklangstid er den viktigste av flere parameter som bestemmer lydkvaliteten i rom. Den oppgis i sekunder. Kort etterklangstid indikerer høy akustisk absorpsjon i rommet. Etterklangstid er direkte knyttet til mildere lydabsorpsjonsfaktor. Lang etterklangstid gir som oftest dårlig taleforståelighet.
Andre viktige romakustiske parameter er grenseflatene lydrefleksjonsevne og lyddiffuserende (lydspredende) evne. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 har innført begrepet lydklasser, hvor lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. For hørselshemmede anvendes lyklasse A. Denne klassen tilsvarer spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy.
Støy
Støy er uønsket lyd. Eksempelvis er russens høylytte utendørs musikkspilling en nydelig matkveld til stor glede for festdeltakerne selv. For naboer er situasjonen kanskje uutholdelig. Godlyd (ønsket lyd) for festdeltakerne, støy for andre. Støy i lukket rom kan oppleves som plagsom selv ved lave nivåer. Typiske støykilder innendørs er sus fra ventilasjonsanlegg, lyd fra naborom og biltrafikk. Både ønsket og uønsket lyd (støy) kan gi hørselskader, avhengig av lydnivå og eksponeringstid.
Prosjektering av akustikk i nybygg
Optimale akustiske forhold og lavest mulige støynivåer i nybygg er en naturlig del av planleggingsfasen. Byggherre, arkitekt og fagkonsulenter har ansvar for at forskrifter, standarder og anvisninger blir praktisert. Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og fagkonsulenter er av stor betydning.
Planlegging av akustikk begynner gjerne med å avklare bruksområder og definere akustiske krav. Videre vurderes omform og materialvalg for å sikre løsninger som gir gode lydforhold. Neste trinn i prosessen er ofte beregninger av romakustiske parameter.
I byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt. Når byggeprosessen er ferdig, skal bygget kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser og støymålinger samt kontroll av belysningsstyrke.