Behovsdrevet velferdsteknologi for mennesker i alle aldre, deres pårørende og de helsetjenester som har ansvar for brukernes livskvalitet.
Innledning
FlexiBlink er et integrert varslingssystem som våker over eldre mennesker i hverdagen, forenkler kommunikasjon med pårørende, venner og helsetjenestene, og som effektiviserer det offentlige hjelpeapparatet for økt kvalitet i tjenestene de leverer.
FlexiBlink er i dag et fullstendig system klart til levering.
Bakgrunn
Eldrebølgen er et fenomen som inntreffer i alle industrialiserte land, som følge av høye fødselstall fra 1945 – 1970. Eldrebølgen forventes å inntreffe i perioden 2013-2040, som betyr at den allerede begynner å vises i horisonten. Dette skremmer etter hvert flere og flere – også politikere.
Vi har nå 4,4 personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) for hver i pensjonsalderen. Denne raten blir 3,7 personer i 2020, og bare 2,5 personer i 2050. Det betyr selvsagt at det blir færre til å betale pensjon og sosiale kostnader for de eldre, samtidig som det betyr at det blir færre mennesker i helsesektoren.
Fra 2013 til 2040 vil antallet mennesker over 67 år mer enn dobles til 1,2 millioner, og innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. I 2007 var det 160.000 brukere som mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester i hjemmet. Samtidig var det i følge SSB rundt 42.000 innskrevet på institusjon. Med eldrebølgen forventes antallet brukere å dobles i den gitte perioden.
Konsekvensen av dette, er at det ikke er mulig å betale seg ut av situasjonen. Det vil kanskje ikke være penger nok heller, men uansett er det ikke nok mennesker i Norge til å gjøre jobben – selv med utenlandsk arbeidskraft. Det vil ikke være mulig å bygge ut sykehjemsplasser og det vil ikke være mulig å øke helsepersonellet.
Det betyr altså at mange flere eldre må bo hjemme lenger!
Dermed blir det flere eldre pleietrengende i egne hjem som skal få hjelp av et tjenesteapparat som ikke kan vokse i samme takt.
For å kompensere for dette faktum, må det satses på ny og utvidet omsorgsteknologi som kan gjøre kommunene i stand til å takle de utfordringene som ligger foran oss.
Kommunenes vilje til å bruke penger på teknologiske løsninger som trygger de eldre slik at de kan bo hjemme, kan veies opp mot prisen på en sykehjemsplass, som ligger mellom 800.000,- og 1.000.000,- i året!
Det begynner å utkrystallisere seg en felles oppfatning om hva som er de største utfordringene med eldre mennesker som bor hjemme, og det illustreres ofte som en trekant mellom FALL – KOMMUNIKASJON – KOGNITIV SVIKT.
Disse områdene antas å utgjøre 80% av problemene for eldre i dag, med tilhørende påfølgende belastning for helsevesenet.
Kommunikasjon er viktig for å motvirke ensomhet, som igjen vil gi bedre trivsel, livskvalitet og forebygge helsereduksjon. Dette reduserer også behovet for assistanse fra kommunens sosiale tjenester. Kommunikasjon gir også beviselig forsinkelse i kognitiv svikt.
Kognitiv svikt krever større innsats fra hjelpeapparatet og tiltak som forenkler oppgavene vil kunne gi stor besparelse for de sosiale tjenestene. Kognitiv svikt fører dessuten ofte til fallulykker, på grunn av irrasjonelle og uoverveide handlinger.
Fall gir ofte bruddskader, som krever store ressurser for behandling. Dessuten viser det seg at etter et fall med bruddskade må den eldre oftest på sykehjem for resten av sitt liv.
Det er mange tanker om hvordan dette kan og bør løses, men felles for dem alle er at det må innovasjon til og at tekniske løsninger må innføres.
Målet er at kommunene skal yte tjenester med fullgod kvalitet på et tilstrekkelig service-nivå med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige. Samtidig er det ønskelig å spare penger som sårt kan trenges andre steder.
Teknologirådet sier: Det kommunale omsorgstilbudet må inneholde en frivillig ”Trygghetspakke” – et sett av omsorgsteknologier installert i hjemmet eller båret av brukeren. Aktuelle eksempler er fallsensor, medisineringsautomat, dørkontroll, sporingsløsninger for demente pasienter, samt kroppssensorer for mennesker med kroniske sykdommer som KOLS, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
FlexiBlink – en mulig løsning
Først og fremst vil sikkerheten i boligen garanteres gjennom installasjon av vårt anerkjente FlexiBLink varslingsanlegg. FlexiBlink tilpasses med røykvarslere, komfyrvaktalarm, vannlekkasjevakt med alarm, passasjedetektorer, varslingsmottakere og sengevibratorer, alt etter boligens beskaffenhet og personlige behov. Alle røykvarslere og sensorer/sendere er adresserbare for økt trygghet.
FlexiBlink fungerer stabilt og sikkert også ved strømavbrudd og uavhengig av Internet og eksterne ressurser. FlexiBlink tilbyr dessuten en nabovarslingsfunksjon, slik at brann og andre alarmer kan gå dit hjelpen er nærmest – naboer.
FlexiBlink er et trådløst varslingssystem. Varslingsmottakerne mottar alle alarmer og varsler fra FlexiBlink og eventuelt andre kompatible varslingssystemer fra andre produsenter.
FlexiBlink kan dessuten danne portal mot tredjeparts systemer i huset, som for eksempel smarthusteknologi, adgangskontroll, med mer.
Alarmene evalueres i henhold til varslingsoppsett tilpasset den enkelte brukers bolig og livssituasjon. Typiske varslingsoppsett er: vandring om natten, forlater boligen om natten, kommer ikke tilbake til sengen, har ikke vært i kjøleskapet, manglende bevegelse i huset, situasjon for trygghetsalarm, osv.
På bakgrunn av varslingsoppsett vil FlexiBlink kunne sende varsel og alarmsignal ut av huset, gi varsel til andre varslingssystemer, og iverksette andre funksjoner og systemer i boligen (smarthusfunksjoner).
FlexiBlink kommuniserer med ”omverdenen” gjennom SMS, talevarsel og til våre App´er.
Med FlexiBlink vil det offentlige hjelpeapparatet få differensiert informasjon og varsling fra brukerne. I stedet for bare en alarm (trygghetsalarm) kan det gis meldinger på flere nivåer. Dette vil redusere antall besøk, gjøre det lettere å planlegge besøksrunder, og gjøre hvert besøk mer effektivt etter som hjelperen har fått tilstrekkelig forhåndsinformasjon om hva brukeren ønsker. Avhengig av datasikkerhet og kommunalt regelverk, vil ytterligere informasjon om brukerens helsetilstand kunne gjøres tilgjengelig før eller under besøket.
Ved differensiert varsling, kan man sende utvalgte meldinger til pårørende eller naboer, som kan hjelpe. Man kan kanskje også benytte seg av mennesker med differensiert kompetanse i hjelpeapparatet, som kan reagere på forskjellig type varslinger, slik at man kan effektivisere bruken av faglært personell.
Ved aktivt å våke over brukere med kognitiv svikt, kan FlexiBlink sette opp til å rettlede og varsle brukeren i hjemmet. Det kan være talemeldinger, automatisk lys og smarthusløsninger.
FlexiBlink vil også kunne sende varsel ved endret adferd til hjelpeapparatet, som igjen kan vurdere en brukers forandring over tid.
Statusinformasjon vil også være nyttig for den hjelperen som skal på hjemmebesøk.
Pårørende kan holdes orientert om det som skjer i hverdagen hos sine gamle, både for sikkerhets skyld og for å ha noe å prate om.
For den eldre selv, vil FlexiBlink tilby funksjoner som forenkler hverdagen og forbedrer livskvaliteten. Systemet tillpasses den enkeltes behov og kognitive tilstand. Med FlexiBlink er det bare fantasien som setter grenser.